Etterlyst: Miljøpartiet Høyre

Er det noen som kan fortelle meg hvorfor Høyre egentlig ikke er Norges fremste miljøparti?


I Norge er det liksom opplest og vedtatt at det er små partier som skal ta seg av klima og miljø. Kommentatorer, valgforskere og alle slags tunge samfunnsaktører er hjertens enige: Miljøsaken er noe man krangler om blant små partier rundt sperregrensen. Disse partiene får stemmene sine fra idealistiske velgere med stor offervilje. Store partier er noe annet. De styrer landet og har viktigere ting å drive med.

Kanskje det er derfor vi alltid har hatt statsministre som sier klimasaken er vår tids største utfordring, samtidig som den ene etter den andre av dem har latt utslippene øke. Og kanskje er det derfor vi fortsatt venter på en norsk regjering som setter kreftene inn på å sikre at ingen flere arter skal dø ut.

Naturen er truet som aldri før. Truede dyrearter utsettes for ikke-bærekraftig jakt, områder med gammelskog blir hugget ned, fjorder og vann blir utsatt for dumping, plast og forsuring, unike naturområder trues med næringsutvikling, om det er oljeutvinning eller utbygging. Over det hele ligger trusselen som et forandret klima utgjør; de menneskeskapte klimaendringene skaper uforutsigbare leveforhold for mennesker og dyr over hele jordkloden. 


Klimasaken og naturtapet er en gedigen styringsutfordring. Vi klarer aldri å stanse tapet av arter og urørt natur, eller få klimautslippene ned, om ikke de største norske partiene tar skikkelig grep for å styre landet i riktig retning.

La oss nå ta den sittende regjering som eksempel. I snart fire år har vi sett at statsbudsjetter og andre viktige styringsdokumenter har fått mye bedre miljøprofil, etter at samarbeidspartiene eller opposisjonen har sagt sitt. Hvorfor synes Høyre det er en ok måte å styre miljøpolitikken på?

Det rare er at Erna Solberg i flere omganger både har uttrykt bekymring for det klassiske naturvernet og klimaendringene og forsøkt å lansere Høyre som det mest ansvarlige og helhetlige miljøpartiet. Enda merkeligere blir mangelen på handling når vi vet at det er stor interesse for en politikk som tar vare på de naturverdiene vi har både blant Høyres kjernevelgere og blant nordmenn generelt. Sist illustrert med denne undersøkelsen som slår fast at det er en viktig del av nordmenns identitet å være miljøvennlig. Verken briter eller tyskere er i nærheten av å være like miljøbevisste som oss. Høyre har altså mandat fra sine velgere til å gå veldig mye lenger i sin miljøpolitikk enn de gjør i dag!



Vi i WWF Verdens naturfond venter i lengsel og spenning på den dagen når de store partiene begynner å gjøre sitt beste for naturen. Vi håper omslaget kommer i årets valgkamp. Blir det i 2017 vi endelig får se Høyre og Arbeiderpartiet møtes i temperamentsfulle og ideologisk ladde dueller, om hvilket parti som har de beste løsningene for klima og miljø?

Grunnarbeidet må gjøres i partiene. I dag samler Erna Solberg og resten av Høyres delegater seg til landsmøte på Gardermoen. Fire dager i strekk skal de diskutere høyrepolitikk, før de til slutt bestemmer seg for et program som skal vare fram til 2021. 

Statsministeren og de andre kommer helt sikkert til å bruke tid til å rose seg selv og hverandre for innsatsen i regjering i snart fire år. Sånn er det jo på landsmøter, det er viktig å klappe hverandre på ryggen og få opp humøret før de stormer inn i valgkampen med alle krefter.

Men Høyre trenger jammen noen utfordringer også. Når man sier at man er opptatt av å overlate en forbedret verden til sine etterkommere, og det sier Høyre, så følger det noen forpliktelser med på kjøpet.


Her er fire konkrete utfordringer Høyre-landsmøtet bør ta tak i:

1. En årlig milliard til skogvern
Halvparten av de rødlistede artene i Norge lever i skogen. Jeg vil be Høyre om å sikre en årlig skogvernmiliard til frivillig skogvern, slik at vi kan nå målet om 10 prosent vern av våre artsrike skoger. 

2. Nei til olje i Lofoten, Vesterålen og Senja
Et av våre mest artsrike naturområder, er Lofoten, Vesterålen og Senja. Her kan vi ikke risikere våre fornybare arbeidsplasser, fornybare inntekter og unike naturverdier i bytte mot usikre oljeinntekter i fremtiden. Kjære landsmøtedelegater, dere har en dissens i programforslaget på dette punktet. Jeg vil på det aller sterkeste oppfordre dere til å vente på nye ideer og bedre løsninger på dette punktet. Stem for dissensen, bevar Lofoten for ettertiden!   

3. Oljeskatten må legges om
I dag tar staten en urimelig høy risiko på vegne av oljeselskapene når det letes etter nye områder, og refunderer store summer til selskaper som ikke er i skatteposisjon. Det er bra at programkomiteen vil vurdere klimarisiko før det gis tillatelse til ny oljeutvinning. Den samme tankegangen burde tale for en omlegging av oljeskatten, slik at selskapene bærer mer av risikoen selv. I det grønne skiftet er jobb nummer én å avskaffe leterefusjonsordningen slik at statens penger kan brukes til å stimulere ny grønn verdiskaping.  

4. Ja til den norske naturen
Ni av ti truede arter i Norge er truet på grunn av arealendringer. Over 1300 arter er påvirket av arealendringer utenom jord- og skogbruk, som boligbygging, veibygging og næringsbebyggelse. Problemet er natur som bygges ned bit for bit. Men når Høyre skal gå løs på dette problemet, er det tydeligvis vanskelig å se noe annet enn spørsmålet om sterk privat eiendomsrett. Høyre og den blå-blå regjeringen er blitt bit-for-bit-nedbyggingens fremste tilrettelegger. Det er på tide å la hensynet til klima og naturmangfold bli et overordnet hensyn i arealpolitikken.

hits